Brevet under her e definitivt historie! Det blei skreven av Kolbjørn sin 6. tippoldefar – Anders Pedersen Brønlund som da va prest på Dverberg. brevet e en dokumentasjon i tilknytning tell mantallet. Anders Pedersen Brønlund va prest på Dverberg fra 1677 til 1715 da han døde på Dverberg.

Anders ble gift med Birgitta Jensdatter Bloch fra Hamarøy. Birgitta hadde først vært gift med den forrige presten på Dverberg – Niels Olufssøn Bye. Niels døde 22.2 1677 på Dverberg. Anders og Birgitta fikk tilammen 14 barn. Birgitta hadde også 2 barn med Niels.

Tycho Brahe

Tycho Brahe (Tyge Ottesen Brahe) blei født 14. desember 1546 på Knudstrup (Knutstorp) slott utenfor Landscrone i det danske Skåne, sammen med en dødfødt tvillingbror. Han døde 24. oktober 1601. Tycho va en dansk vitenskapsmann som grunnla den moderne observerende astronomien. Fornavnet Tycho e ei latinisering av det danske Tyge. Hans opprinnelige navn va Tyge Ottesen Brahe.

Tyhco blei som liten kidnappa av sin barnløse onkel, Jørgen Brahe. Han Jørgen lot han Tycho vokse opp som enebarn på Tostrup slott. Familien hadde ønska at han skulle bli opplært i det militære, men onkel Jørgen ville det annerledes, og lot han dvele ved bøkenes lærdom. Fra 12 års alder, blei han sendt tell forskjellige læreanstalter, og falt blant annet før astronomi, astrologi og alkymi. En anna onkel, Steen Clausen Bille innreda seinare et laboratorium tell ham på det tidligere Herrevad kloster.

Frem til 1570 oppholdt han Tycho sæ stort sett i utlandet, særlig i Tyskland. I 1574 holdt han etter anmodning av kongen forelesninge ved universitetet i København om astronomi; fra 1576 fikk han fast understøttelse og store pengegavea. På øya Hven (Ven) bygde Brahe slottet Uranienborg og observatoriet Stjerneborg, og arbeida der ofte med søstra si, Sophie Brahe som assistent.

Ved kong Frederik av Danmark sin død i 1588 mista Brahe sin virksomme velynder, og etterhvert som vennan i riksrådet døde, viste det sæ at de som overtok plassan ikkje betrakta ham med velvillige øya. Det kom også klager på hans væremåte overfor bøndern på Hven. Han fløtta først fra observatorian i Øresund tell København, men i 1597 forlot han Danmark før godt. Han oppholdt seg først i Rostock i Tyskalnd (hvor han hadde mista en del av nesen i en duell 25 år tidligare) og seinare hos grev Rantzau i Wandsbek nær Hamburg, men fant i 1599 en ny velgjørar i keiser Rudolf II i Böhmen. Han arbeida ved hans hoff tell sin død og ble begraven i Týnkirken i Praha.

Kong Ludwig II av Bavaria

Kong Ludwig II, av Bavaria. (1845 – 1886). Fjern slektning, men vi har samme forfader – Greve Otto von Wittelsbach I.

10.6 2008 va Kolbjørn på ekskursjon ifm en konferanse i Bad Reichenhall, Tyskland. Vi hadde tre valg vedr eksursjon, og mitt valg blei et besøk på slottet tell vår fjerne slektning – han Kong Ludwig II av Bavaria som levde fra 1845 – 1886. Han bygde tre slott, og det som vi besøkte va Herrenchiemsee. Det e en kopi (større enn originalen) av Versailles i Paris, Frankrike.

Ludwig II kalles også før “Svane Kongen” eller “Eventyr Kongen” pga sine eksentriske vana og drømma.